Trykk for å skru arter av og på. Du kan ha inntil fire på kartet samtidig; hver art har sin egen farge, og med flere valgt vises bare de beste områdene for hver.
Det store tallet er treffsikkerhet: AUC målt på Kristiansand etter at modellen er tilpasset på resten av Agder. 0,50 er ren gjetning, 1,00 er perfekt. Under står hvor mange funn i Kristiansand tallet er målt på. Står det «få funn», hviler treffsikkerheten på en håndfull registreringer og bør leses som en pekepinn, ikke som et mål.
Sikkerhetskopi
Kartet er et anslag, ikke en fasit. Det viser ikke hvor det står sopp. Det viser hvor terrenget ligner på steder der arten faktisk er funnet før, justert for hvor mye det har regnet i det siste.
Ingen har gått over Kristiansand og registrert hva som vokser hvor. Det finnes bare spredte funn, samlet inn av folk som gikk der de pleier å gå. Modellen lærer hva slags terreng de funnene ligger i, og farger resten etter hvor godt det ligner.
Fra Artskart, én art om gangen. Det finnes ingen registrerte fravær — ingen har notert «her lette jeg og fant ingenting».
Soppfunn klumper seg der folk går. Sammenlignet med tilfeldige punkter ville modellen bare lært «nær vei». Derfor sammenlignes funnene med alle andre soppfunn i stedet. Da har begge sider samme skjevhet, og modellen må finne noe annet enn tilgjengelighet for å skille dem.
Hver rute får 40 tall knyttet til seg, fra offentlige kartdata:
En MaxEnt-type modell finner hvilke kombinasjoner av de 40 tallene som skiller funnstedene fra sammenligningspunktene. Den tilpasses på ett område og testes på et annet, som den aldri har sett.
Modellen gir hver rute et tall, og tallene er støyete på denne skalaen. Flaten jevnes ut før den tegnes — en strek rundt enkeltruter ville vært en strek rundt støy.
Nedbøren de siste 21 døgnene hentes fra MET seNorge og sammenlignes med hva som er normalt der på den datoen. Har det regnet mer enn vanlig, vektes ruta opp; mindre, ned. Så deles flaten i de øverste 30 %, 15 % og 5 %.
Sonene er en rangering, ikke en sannsynlighet. «Topp» betyr at ruta er blant de 5 % mest lovende. Det sier ingenting om hvor mange sopp som står der, eller om det står noen i det hele tatt.
Appen kjenner ikke igjen arter fra bilde, og sier ingenting om hva som er trygt å spise. Den kjenner bare terreng.
Vil du vite mer, står resten her:
Det er lett å lage et kart som ser overbevisende ut og ikke betyr noe. Tre ting hindrer det:
AUC 0,50 er myntkast, 1,00 er perfekt. Under 0,75 er svakt til moderat — bedre enn tilfeldig, langt fra pålitelig.
Flere arter hviler på få funn. Står det «få funn» i artslisten, er tallet en pekepinn og ikke et mål.
Før noen modell ble kjørt skrev vi ned hvilken rekkefølge vi ventet. Det slo ikke til. Spådommen står, og resultatet står ved siden av den — et kart som bare viste fram det som stemte ville vært et dårligere kart.
Regelen er satt på forhånd: en art vises bare hvis den slår kontrollen på terreng modellen aldri har sett. Klarer den ikke det, hører den ikke hjemme på et kart noen skal gå etter.
Den er ikke slettet fra analysen — tallet står i rapportene. Men det er forskjell på hva som skal stå i en tabell og hva som skal tegnes som en blå sone til noen som skal bruke lørdagen på å gå dit.
Habitat endrer seg knapt — skog, løsmasser og terreng er de samme neste år. Det er dette laget som er modellen, og det som er testet.
Forhold endrer seg hele tiden. Det hjelper ikke at et sted er perfekt hvis det ikke har regnet på tre uker.
Det ferske laget er ikke testet. Ingen soppfunn er brukt til å finne ut hvor mye nedbør skal telle. Vekten er satt etter skjønn og er bevisst liten.
Funn: Artskart, Artsdatabanken og GBIF-Norge. Bakgrunnskart og høydemodell: Kartverket, CC BY 4.0. Skogstruktur: NIBIO SR16. Arealtype: NIBIO AR50. Løsmasser: NGU. Nedbør: MET seNorge_2018, NLOD. Naturtyper: Miljødirektoratet Naturbase.
Kart
Utseende
Synkronisering
Når dette er på, lagres stedene dine på en konto som bare du har tilgang til, slik at de følger med til andre enheter. De er ikke synlige for andre brukere og brukes ikke til å lage kartet.
Er det av, ligger stedene bare på denne telefonen.
Personvern
Hvorfor vi lagrer noe i det hele tatt. For at stedene dine skal finnes på alle enhetene dine, og komme tilbake hvis du bytter telefon. Det er hele grunnen. Slår du av synkronisering, lagrer vi ingenting — da ligger alt bare her.
Hva vi lagrer. Stedene du lagrer: posisjon, dato, notatet ditt, og arten du selv velger. Ingenting annet. Ingen navn, ingen telefonnummer, ingen sporing, ingen analyseverktøy, ingen annonser. Legger du til en e-postadresse, lagres den for at du skal kunne logge inn igjen.
Hvem som ser dem. Ingen andre brukere — det er en regel i selve databasen, ikke en innstilling. Stedene er ikke kryptert for oss som drifter appen; vi kan teknisk sett lese dem, og vi gjør det ikke. De brukes aldri til å lage kartet, aldri slått sammen, aldri delt, aldri solgt.
Hvor de ligger. På en database i EU, og på telefonen din. Kartbakgrunnen hentes fra Kartverket, som da ser hvilket område du ser på — ikke hva du har lagret.
Spørsmål. Skriv til support@soppspor.no — om hva som er lagret om deg, om noe du vil ha slettet, eller om noe i kartet ser feil ut.
Hele personvernerklæringen står på en egen side: hva som lagres, hvor det ligger, hvor lenge, og rettighetene dine.
Angre alt. Knappen under sletter alle stedene dine og hele kontoen, hos oss og her. Den kan ikke angres, og vi kan ikke hente det tilbake etterpå. Ta en kopi først under «Mine steder» hvis du vil beholde noe.