Trykk for å skru arter av og på. Du kan ha inntil fire på kartet samtidig; hver art har sin egen farge, og med flere valgt vises bare de beste områdene for hver.
Det store tallet er treffsikkerhet: AUC målt på Kristiansand etter at modellen er tilpasset på resten av Agder. 0,50 er ren gjetning, 1,00 er perfekt. Under står hvor mange funn i Kristiansand tallet er målt på. Står det «få funn», hviler treffsikkerheten på en håndfull registreringer og bør leses som en pekepinn, ikke som et mål.
Sikkerhetskopi
Kartet er et anslag, ikke en fasit. Det viser ikke hvor det står sopp. Det viser hvor terrenget ligner på steder der arten faktisk er funnet før, justert for hvor mye det har regnet i det siste — og det er noe annet.
Ingen har gått over Kristiansand og registrert hva som vokser hvor. Det finnes bare spredte funn, samlet inn av folk som gikk der de pleier å gå. Modellen tar de funnene, lærer hva slags terreng de ligger i, og farger resten av kommunen etter hvor godt den ligner.
Fra Artskart (Artsdatabanken og GBIF-Norge), én art om gangen. For traktkantarell er det 248 funn i Agder etter at funn som ligger oppå hverandre er tynnet bort; de andre artene ligger mellom 126 og 396. Det finnes ingen registrerte fravær — ingen har notert «her lette jeg og fant ingenting». Det er den viktigste begrensningen i hele prosjektet.
Soppfunn klumper seg langs stier, veier og nær folk. En modell som får tilfeldige punkter å sammenligne med, lærer bare «nær vei». Derfor trekkes sammenligningspunktene fra alle soppfunn i Agder — 82 129 registreringer, 3 882 etter tynning. Da har både funnene og sammenligningsgrunnlaget samme skjevhet, og modellen må finne noe annet enn tilgjengelighet for å skille dem.
Hver 16 m rute får 40 tall knyttet til seg, fra offentlige kartdata:
En MaxEnt-type modell (L1-straffet logistisk regresjon med kvadratiske ledd) lærer hvilke kombinasjoner av de 40 tallene som skiller funnstedene fra sammenligningspunktene. Den tilpasses på Agder minus Kristiansand, pluss en 4 km sone rundt kommunen som også holdes unna. Kristiansand er altså terreng modellen aldri har sett.
Modellen gir hver rute et tall. Tallene er støyete på denne skalaen, så flaten jevnes ut før den tegnes — en strek rundt enkeltruter ville vært en strek rundt støy.
Nedbøren de siste 21 døgnene hentes fra MET seNorge og sammenlignes med hva som er normalt der på den datoen. Ruter som har fått mer enn vanlig vektes opp, ruter som har fått mindre vektes ned. Så deles resultatet i de øverste 30 %, 15 % og 5 % innenfor kommunen.
Sonene er en rangering, ikke en sannsynlighet. «Topp» betyr at ruta er blant de 5 % mest lovende i Kristiansand. Det sier ingenting om hvor mange sopp som står der, eller om det står noen i det hele tatt.
Kartet kombinerer to lag som oppdateres i helt ulikt tempo.
Nedbøren i selve modellen er et 30-årssnitt. Det er riktig for en modell: det beskriver hva et sted pleier å være. Men det sier ingenting om denne uka, og derfor ligger det ferske laget utenpå i stedet for inni.
Værlaget hentes på nytt hver gang du åpner appen, så lenge du har dekning. seNorge publiseres ett til to døgn etterskuddsvis, og appen skriver hvor gammelt tallet er i stedet for å la deg tro at det er sanntid. Uten dekning står det som lå der fra før.
Det ferske laget er ikke testet. Ingen soppfunn er brukt til å finne ut hvor mye nedbør skal telle. Vekten er satt etter skjønn og er bevisst liten — forholdene kan flytte rangeringen noe, ikke snu den. Habitatlaget er det som er validert; dette er en tommelfingerregel oppå.
Trykk på en rute, så ser du begge tallene hver for seg.
Det er lett å lage et kart som ser overbevisende ut og ikke betyr noe. Tre ting er gjort for å hindre det:
AUC 0,50 er myntkast. 1,00 er perfekt. Under 0,75 er svakt til moderat — bedre enn tilfeldig, langt fra pålitelig. Kolonnen til høyre er hvor mange funn i Kristiansand tallet er målt på; er den lav, er treffsikkerheten en pekepinn og ikke et mål. Kontrollen landet på 0,496, så korreksjonen for innsats holder.
Før noen modell ble kjørt, ble det skrevet ned hvilken rekkefølge vi ventet: traktkantarell best (den er kresen på fuktig mosegran), kantarell i midten, rød fluesopp dårligst. Det slo ikke til. På Kristiansand kom traktkantarell sist, og kantarell best — nesten omvendt av det vi hadde registrert på forhånd.
Spådommen står, og resultatet står ved siden av den. Et kart som bare viste fram det som stemte ville vært et dårligere kart.
De øvrige artene i listen kom til etter at den testen var gjort. De går gjennom nøyaktig samme mølle: samme sammenligningsgrunnlag, samme oppdeling i 7,5 km ruter, samme kontroll uten økologi ved siden av, og treffsikkerheten er målt på Kristiansand på samme måte. Men det ble aldri skrevet ned på forhånd hvordan de skulle rangere, så de inngår ikke i testen over, og resultatet av den endres ikke av at de kom til.
Regelen er satt på forhånd: en art vises bare hvis den slår kontrollen på terreng modellen aldri har sett. Kontrollen er falske funn uten økologi i seg. Klarer ikke en art å skille seg fra den, har den ikke vist at den kan noe om Kristiansand, og da hører den ikke hjemme på et kart noen skal gå etter.
Den er ikke slettet fra analysen — tallet står i rapportene, og det ville vært juks å fjerne en art fordi den gjorde det dårlig. Men det er forskjell på hva som skal stå i en tabell og hva som skal tegnes som en blå sone til noen som skal bruke lørdagen på å gå dit.
Flere av de andre hviler på få funn. Kolonnen «Funn» i tabellen over er hvor mange registreringer i Kristiansand treffsikkerheten er målt på. Er den lav, er tallet en pekepinn og ikke et mål — artslisten merker de tynneste med «få funn».
Appen kjenner ikke igjen arter fra bilde, og sier ingenting om hva som er trygt å spise. Den kjenner bare terreng.
Funn: Artskart, Artsdatabanken og GBIF-Norge. Bakgrunnskart og høydemodell: Kartverket, CC BY 4.0. Skogstruktur: NIBIO SR16. Arealtype: NIBIO AR50. Løsmasser: NGU. Nedbør: MET seNorge_2018, NLOD. Naturtyper: Miljødirektoratet Naturbase.
Kart
Synkronisering
Når dette er på, lagres stedene dine på en konto som bare du har tilgang til, slik at de følger med til andre enheter. De er ikke synlige for andre brukere og brukes ikke til å lage kartet.
Er det av, ligger stedene bare på denne telefonen.
Personvern
Hva vi lagrer. Stedene du lagrer: posisjon, dato, notatet ditt, og hvilken art kartet viste. Ingenting annet. Ingen navn, ingen telefonnummer, ingen sporing, ingen analyseverktøy, ingen annonser. Legger du til en e-postadresse, lagres den for at du skal kunne logge inn igjen.
Hvem som ser dem. Ingen andre brukere — det er en regel i selve databasen, ikke en innstilling. Stedene er ikke kryptert for oss som drifter appen; vi kan teknisk sett lese dem, og vi gjør det ikke. De brukes aldri til å lage kartet, aldri slått sammen, aldri delt, aldri solgt.
Hvor de ligger. På en database i EU, og på telefonen din. Kartbakgrunnen hentes fra Kartverket, som da ser hvilket område du ser på — ikke hva du har lagret.
Spørsmål. Skriv til support@soppspor.no — om hva som er lagret om deg, om noe du vil ha slettet, eller om noe i kartet ser feil ut.
Hele personvernerklæringen står på en egen side: hva som lagres, hvor det ligger, hvor lenge, og rettighetene dine.
Angre alt. Knappen under sletter alle stedene dine og hele kontoen, hos oss og her. Den kan ikke angres, og vi kan ikke hente det tilbake etterpå. Ta en kopi først under «Mine steder» hvis du vil beholde noe.
Utseende